i dag åpnet jeg bloggen igjen og ble veldig forskrekket over datoen for siste innleg...19.juli 2011.....det var lenge siden det! har det ikke skjedd noe i farmormors hage siden det?......selvfølgelig har det det......
men det som nok satte de største og tydeligste sporene etter seg var nok det som skjedde i regjeringskvartalet og på ei lita hjerteformet øy ute i tyrifjorden den 22. juli......i utgangspunktet var den et sommereventyr for engasjert ungdom.......
husker at jeg hadde hatt det travelt denne dagen og ikke sett eller hørt nyheter før jeg slo på tv utpå ettermiddagen......ble sittende helt lamslått i sofaen og har på følelsen at der ble jeg sittende i et par døgn minst....ventet besøk fra hamar denne dagen og visste at de skulle kjøre over sundvolden......ringte og advarte dem.......de kom trygt fram og parkerte seg i sofaen sammen med oss.....det ble ikke sagt stort.....vi kunne ikke tro det vi så rulle over skjermen........var dette noe som skjedde i vårt elskede lille land??
neste morgen våknet jeg min vane tro veldig tidlig...slo på tv og fikk sjokk igjen....over 80 døde!!!!
yngstemann kommer stille og setter seg ved siden av meg......så sitter vi der og holder hverandre i hånden.....føler oss hjelpeløse....dette kan ikke være sant!!
men det var det.......dvs....antallet døde ble nedjustert.....men hva spilte det for rolle?....tragedien hadde rammet oss hardt og brutalt.....jeg gråt...tenkte på alle dem som hadde mistet sine kjære.....
dagene som fulgte var uvirkelige...men vi lærte noe om hverandre i dette lille landet.....vi så at vi kunne stå sammen når ondskapen rammer oss......hat ble til kjærlighet og omsorg....vi så vår folkekonge gråte i domkirken...etter det ble han ennå mere vår og monarkiet står vel sterkere enn noensinde..... vi så en statsminister som vokste flere meter og som viste varme,omsorg, men også styrke i en vanskelig tid......og vi så blomstene forran domkirken i hovedstaden bli til et stort hav......
vi søkte trøst hos hverandre...klemte mennesker vi ikke kjente og vi søkte til kirkene.....selv var jeg den 23.juli i "gymsalkirken" på rosendal skole i Mjøndalen (pt adventkirken ) hvor vi hadde en anderledes gudstjeneste.......en gudstjeneste hvor vi tenkte spesielt på dem som hadde mistet noen....det viste seg også at en av menightens eldste hadde mistet et barnebarn......
nå har tiden gått og det er blitt 2012.....har hverdagen innhentet oss?........datoen 22. juli kommer for alltid til å bli stående som den dagen da Norge mistet sin uskyld........men jeg håper at vi fortsatt vil ta vare på hverandre og tollerere hverandre.......
Blomstene utenfor rådhuset i Hokksund!
En av de første som ble skutt på Utøya var fra Hokksund....Trond Berntsen.
men det som nok satte de største og tydeligste sporene etter seg var nok det som skjedde i regjeringskvartalet og på ei lita hjerteformet øy ute i tyrifjorden den 22. juli......i utgangspunktet var den et sommereventyr for engasjert ungdom.......
husker at jeg hadde hatt det travelt denne dagen og ikke sett eller hørt nyheter før jeg slo på tv utpå ettermiddagen......ble sittende helt lamslått i sofaen og har på følelsen at der ble jeg sittende i et par døgn minst....ventet besøk fra hamar denne dagen og visste at de skulle kjøre over sundvolden......ringte og advarte dem.......de kom trygt fram og parkerte seg i sofaen sammen med oss.....det ble ikke sagt stort.....vi kunne ikke tro det vi så rulle over skjermen........var dette noe som skjedde i vårt elskede lille land??
neste morgen våknet jeg min vane tro veldig tidlig...slo på tv og fikk sjokk igjen....over 80 døde!!!!
yngstemann kommer stille og setter seg ved siden av meg......så sitter vi der og holder hverandre i hånden.....føler oss hjelpeløse....dette kan ikke være sant!!
men det var det.......dvs....antallet døde ble nedjustert.....men hva spilte det for rolle?....tragedien hadde rammet oss hardt og brutalt.....jeg gråt...tenkte på alle dem som hadde mistet sine kjære.....
dagene som fulgte var uvirkelige...men vi lærte noe om hverandre i dette lille landet.....vi så at vi kunne stå sammen når ondskapen rammer oss......hat ble til kjærlighet og omsorg....vi så vår folkekonge gråte i domkirken...etter det ble han ennå mere vår og monarkiet står vel sterkere enn noensinde..... vi så en statsminister som vokste flere meter og som viste varme,omsorg, men også styrke i en vanskelig tid......og vi så blomstene forran domkirken i hovedstaden bli til et stort hav......
vi søkte trøst hos hverandre...klemte mennesker vi ikke kjente og vi søkte til kirkene.....selv var jeg den 23.juli i "gymsalkirken" på rosendal skole i Mjøndalen (pt adventkirken ) hvor vi hadde en anderledes gudstjeneste.......en gudstjeneste hvor vi tenkte spesielt på dem som hadde mistet noen....det viste seg også at en av menightens eldste hadde mistet et barnebarn......
nå har tiden gått og det er blitt 2012.....har hverdagen innhentet oss?........datoen 22. juli kommer for alltid til å bli stående som den dagen da Norge mistet sin uskyld........men jeg håper at vi fortsatt vil ta vare på hverandre og tollerere hverandre.......
Blomstene utenfor rådhuset i Hokksund!
En av de første som ble skutt på Utøya var fra Hokksund....Trond Berntsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar